Kampen om sannheten føres daglig og intenst i vår tid. Nobels fredspris 2022 er et sterkt uttrykk for det. Mottskerne er Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for sivilie rettigheter. Nobelkomiteen ønsker at de som arbeider i undertrykkende regimer for grunnleggende menneskerettigheter, og deriblant også for ytringsfriheten, skal oppleve at de har støtte i verden. Nobelkomiteen kjemper for sannheten.
Putins regime er mestere i å fordreie sannheten. Ordvalg som spesialoperasjon framfor angrepskrig, eller å kalle Selensky og hans regjering for fascister, farger russeres forståelse av hva som foregår i Ukraina. Det er ikke uten grunn at det ofte sies at det første offeret i en krig er sannheten.
I regjeringens ekstremismekommisjon, som jeg er en del av, har vi som oppdrag å belyse hva som fører til voldelig radikalisering og ekstremisme, og anbefale måter å forebygge det på. Vi ser at der ytringsfriheten knebles av undertrykkende regimer, eller antidemokratiske og populistiske bevegelser får makt i pressen, der kan konspirasjoner utvikles, vokse og overta for sannheten, og gjennom den verdensvide veven formidles usanne fortellinger om hva som truer livet ditt, og hvordan du kan kjempe mot det.
Konspirasjonsteorier
Det jødiske folket har en lang og fryktelig historie om å være gjenstand for grufulle og dødelige konspirasjonsteorier. Sions vise protokoller er et av de verste omdreiningspunktene for dette, som bidrog til at Hitler kunne få den makten han fikk. Først nå, åtti år etter deportasjonen av jøder med Donau fra Norge, klarer vi her i Norge til en viss grad å se at mange av oss også trodde på konspirasjonene og bidrog til folkemordet på jødene. Men antisemittismen er voksende igjen.
Et ekstremt utfall av troen på en konspirasjonsteori, er storminga av kongressen i Washington DC, 6. januar 2021. Tusenvis av mennesker, som var overbevist om at Donald Trump var den egentlige vinneren av presidentvalget, brøt seg gjennom politisperringene, og tok seg inn i kongressbygningen.
Johannes døperen
SÅ hvorfor snakke jeg om dette, her, i kirken, tredje søndag i advent når vi skal feire 25 års vennskapssamarbeid med det palestinske folk og sarpingene, mellom Betlehem og Sarpsborg?
Fordi tredje søndag i advent er profetenes søndag. I løpet av tre år lytter vi Malaki og Jesaja. Men mest av alt lytter vi til og hører om Johannes, døperen, profeten, budbæreren. Stemmen som roper i ørkenen! Se, der er Guds lam!
Johannes var det barnet som hoppet av glede i magen til sin mor Elisabeth da hun møtte Jesu mor Maria da Jesus var et foster i Marias mage. Johannes far, presten Zacharias, ble stum da han ikke kunne tro at hans gamle hustru var blitt gravid. Johannes var den som døpte Jesus, som øste vann over Jesu hode etter å ha forsøkt å slippe: Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen din, sa Johannes til Jesus, men Jesus sa: døp meg, vær så snill. Og Johannes gjorde det. Johannes ble martyr. Han fikk hodet kappet av etter en grusom sammensvergelse. Derfor avbildes han ofte med et fat med sitt eget hode. Men han blir også ofte framstilt med et fat der han holder Guds lam, Agnus dei, som et uttrykk for at han gav sitt liv for å peke på Jesus Kristus.
Johannes tror ikke alt han hører. Så når han sitter i fengsel og får høre om Jesus, sender han bud med sine disipler at de skal spørre Jesus: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Sunn skepsis, kaller jeg det. En undersøkende holdning å ta lære av også for oss. Når noen sier de har sannheten, og ikke mindre med Jesus som sa at han ER sannheten, er det grunn til å faktasjekke det. Hva svarer Jesus: Ikke med å rope høyere og flere ganger, ikke med å idiotforklare Johannes, ikke med å bli fornærmet over spørsmålet, men med å peke på fruktene av sitt virke:
Si til Johannes:
Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige!
På frukten skal treet kjennes. Der Jesus var ble mennesker satt fri, gitt verdi, løftet opp og ansvarliggjort.
Sannheten må frem for at mennesker skal bli fri. Lyset må få slippe til for at dette skal skje.
I Palestina kjempes kampen for sannheten om palestinernes historie og liv. I Betlehem arbeider menigheten i Christmas church kontinuerlig for at deres medlemmer og alle andre folk ikke skal tro på de ensidige historiene som demoniseres jøder og som maner til vold og terror mot sivile. De sier til sine ungdommer: Du er kalt til å LEVE, ikke DØ, for Palestina. Samtidig understreker de at de er kalt til å LEVE for Palestina, og at kampen for grunnleggende menneskerettigheter, fravær av trakassering, likebehandling med alle innbyggere i staten Israel, er en rettferdig kamp som frimodig skal føres med ikke-voldelige midler. De invitere oss til å besøke dem, til å komme og se, og vitne om hvor vanskelige og umenneskelige forhold staten Israel tvinger dem til å leve under.
Det er derfor vi skal fortsette å pleie vennskapet og samarbeidet med Betlehem by og med menigheten i den lutherske kirken i Jordan og Det hellige land.
Følg med! Vær våken!
Vi skal være sannhetsvitner som bidrar til en sannere og helere fortelling om livet for palestinere i dag. Vi skal fortelle hva vi ser og hører. Vi skal være med å kritisere staten Israel og dens ledere fordi de fortrenger palestinerne, og bryter folkeretten ved å forskjellsbehandle sine egne innbyggere i så stor grad at mange beskriver Israel som en apartheidstat. Jeg tror mange av oss som har besøkt Betlehem kan hente fram følelsen av å være annenrangs når vi har stått i kubåsene, voktet på av unge israelske soldater, og ventet på å få krysse grensen. Vi forstår bittelitt av hva det er å være av feil folkeslag i en stat som forskjellsbehandler med loven i hånd.
Samtidig må vi være renhårige i kritikken, slik at ikke den rammer jøder fordi de er jøder. Da gjør vi den samme feilen som er blitt begått så mange ganger. Og det skal vi vokte oss vel for.
SÅ vi må lære av Johannes og drive god kildekritikk og faktasjekk: Hva er fruktene av det de stemmene som hevder å eie sannheten sier? Er det hat, vold og død? Eller er det kjærlighet, helbredelse og liv?
Og Jesus sier: Fortell hva dere ser og hører!
Tenn lys!
Det er tredje søndag i advent og profeter taler. De peker på urett, maner til omvendelse, til kamp for det som er sant, rett og godt. De ber oss være våkne og følge med og ikke la oss lure. Det er eviggyldige råd, det er aldri falmende fordringer: Følg med! Vær våken! Lytt til dem som kan vise til gode frukter av sitt arbeid. Støtt dem. Kjemp for rettferdighet og fred for alle mennesker.
Vi synger den dypt alvorlige adventssalmen til Eyvind Skeie, tredje vers;
Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må slåss for rettferd og for frihet, de trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.